Tekst; Jærbladet
Lars Tjerand Odland har 20 år med rushistorie bak seg, og er evig takknemlig for at Haaland tynnplate har gitt han en ny sjanse. Her har han funnet samhold og glede, og det er hans lidenskap for sveising som holder han på matta.
– Vi fikk en henvendelse fra NAV om å ta inn en sveiser som hadde vært rusfri i fire uker, og kom fra fengselsopphold. Jeg må innrømme at vi måtte gå noen runder i ledelsen før vi bestemte oss for å gi han en sjanse. Vi valgte å gi Lars fast ansettelse fra dag en, og tenkte at han hadde mer å tape enn oss. Det har vi ikke angret et sekund på. Vi visste at han var faglig dyktig, og det er en glede å se den forvandlingen i det halvannet året som har gått, forteller fabrikksjef, Gabriel Høyland.
Han beskriver en tynn og blek mann som kom på jobb første arbeidsdag. Kontrasten til den strålende og sunne personen som sitter her i dag er enorm. De hadde tydelige regler og forventninger fra dag en, og Odland ble bedt om å levere urinprøver ukentlig.
Oppturer og nedturer
Platearbeider og sveiser, Lars Tjerand Odland, har gått en lang og humpete vei for å komme der han er i dag. Han hadde rusproblemer allerede som 15 åring. Sandnesgutten begynte i lære hos Ryfylke aluminium som 17 åring. Etter hvert som rusutfordringene ble for store fikk han tilbud om å komme på avrusningsinstitusjon. Etter endt avrusning kom han tilbake i jobb, men havnet utpå igjen. Han prøvde på ny, men sklei ut igjen. Til slutt fikk han sparken.
– Jeg gikk rett i kjelleren, og de to årene som arbeidsledig var preget av tull og fanteri, forteller Odland
Startet klesbutikk
Det var hans barndomskompis som skulle bli redningen. Sammen startet de en klesbutikk i Sandnes. De pusset opp lokalene, kjøpte inn klær og sto på. Atter en gang hadde livet mening.
– Det var kjekt å ha noe å gjøre igjen, og gjennom klesbutikken fikk jeg kontakt med et bemanningsbyrå. De fant ny jobb til meg hos JBM Products på Orstad. Jeg blomstrer når jeg kommer i jobb, og denne gang tok jeg grep og flyttet fra miljøet i Sandnes til leilighet på Voll. Hver dag syklet jeg fra Voll til Orstad for å komme til jobb, og jeg startet også opp for meg selv i maskinhuset til søskenbarnet mitt, mimrer Odland. Sitt eget sveisefirma kalte han Odland aluminium.
Oljekrisen
Det skulle ikke vare denne gang heller, og atter en gang fristet rusen. Oppsigelsesgrunnen var denne gang at han stadig kom for seint på jobb. Turen gikk tilbake til Sandnes med ny jobb hos JWS engineering, og flytting til mormorens hus rett ved arbeidsstedet. Han strålte da han fikk jobbe med adkomstsystemer.
– Det var en stor utfordring å bo så nært mitt gamle miljø, og i tillegg kom oljekrisen. Det resulterte i nedbemanninger som gjorde at jeg fikk nye arbeidsoppgaver. Det ble ikke klaff, og veien tilbake til miljøet og arbeidsledighet ble kort, forteller Odland.
Depresjonen
Etter ett år med arbeidsledighet, full og fanteri kom han igjen i kontakt med bemanningsbyrået, og ferden gikk videre til Metallteknikk på Bryne. Han flyttet til Lyefjell og startet atter en gang på ny, men som innleid sto han plutselig en dag uten arbeid.
– Det var fryktelig ensomt å bo på Lyefjell, og jeg ble dypt deprimert. En dag kom jeg over en annonse hvor S. Risa søkte sveiser på Undheim. Jeg var i så dårlig stand at jeg møtte ruset på intervjuet, men allikevel fikk jeg jobben. Nok en gang fikk jeg en ny sjanse, og etter hvert som jeg jobbet forsvant depresjonen. De tok godt vare på meg, sier Odland.
Bygget sveiseverksted
Mens han jobbet hos S. Risa flyttet Odland til Vigrestad og leide et hus med stor garasje. Denne garasjen gjorde han om til et sveiseverksted, og fortsatte å drive Odland aluminium fra egen garasje.
– Sveising er min store hobby og lidenskap, og det hjelper meg å ta fokus bort fra rus. Jeg kan fordype meg, og lage det jeg har lyst til, beskriver Odland.
Det skulle dessverre ikke vare denne gang heller. Han traff ei dame som hadde dårlig innflytelse på han, og endte opp med å miste førerkortet på grunn av rus. Uten førerkortet kunne han ikke komme seg til jobb, og måtte slutte hos S. Risa.
– Jeg klarte omsider å sparke henne ut, og da løsnet alt. Jeg fikk tips fra verdens beste nabo om at Haaland tynnplate trengte folk. Denne gang ligger alt til rette for at jeg skal lykkes, sier Odland.
Livets lyse side
Han forteller at han har fått førerkortet tilbake, og at han takket være arv har kunnet kjøpe drømmehuset med den store garasjen som han har leid i mange år.
– Hos Haaland tynnplate har jeg gode folk rundt meg, og jeg har blitt spesielt glad i min formann, Leif Ove Haugstad. Både han og Gabriel spør meg stadig hvordan det går, og de viser at de bryr seg. Jeg kan ikke skuffe denne flotte gjengen. Denne gang har jeg for mye å tape, men når det går som best skal man passe seg mest, påpeker Odland.
Hver dag jobber han knallhardt med grensesetting, og er selektiv på hvem han omgås og hvor han går. Han er et godt støtteapparat rundt seg med folk som kjenner utfordringene og passer på han.
– Jeg har godt forhold til både mor og barndomskompisen min, og de sjekker stadig hvordan det går, forteller Odland.
